Kraften i og nytten av selvrefleksjon

Evner vi å se oss selv gjennom andres øyne? Økt selvbevissthet er fordelaktig. Metakognisjon, det å se oss selv slik andre ser oss, er noe vi lærer fra tidlig i livet. I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Derfor er refleksjon rundt hva vi gjør og hvem vi er spesielt viktig. 

Evnen til å se deg selv gjennom andres øyne, styrke bevisstheten om hvem du er og fremstår som i møte med andre når du ser deg selv utenfra, kan gi deg nye muligheter ifølge hjerneforskeren Stephen Fleming. Han, og teamet av forskere han arbeider sammen med, har brukt hjerne-scannere for å studere hjernene til mennesker som blir utfordret til å innta en tredjemannsposisjon og å vurdere egen personlighet, egne evner, ferdigheter og dugelighet ut fra en slik posisjon.  

Økt selvbevissthet kan være fordelaktig. Dette har vært hevdet av filosofer i tid tilbake før de kjente greske. Ikke fullt så tidlige tenkere som Descartes og Comte trodde ikke at hjernen kunne bidra til selvrefleksjon. Comte mente at ideen om at selvrefleksjon kunne være en mental prosess var nonens. Ved å scanne aktiviteter i hjernen har man nå påvist at dette ikke stemmer. Når vi tenker på og om oss selv er det spesielle deler av hjernene som er i funksjon. Det er også påvist at skader eller sykdom kan sette denne delen av hjernen ut av spill og redusere eller ødelegge evnen til metakognitiv sensitivitet. Metakognisjon er det vitenskapelige navnet på det som foregår når hjernen vår mobiliseres for å tenke rundt vår egen bevissthet.

Metakognisjon er noe vi lærer fra tidlig i livet, fra 3-4 års alder, basert på feedback fra våre foreldre, lærere og sosiale grupper vi inngår i. Evnen kan utvikles gjennom hele livet, også i et voksent liv. Evnen til metakognisjon er vesentlig for suksess i en rekke bestrebelser/anstrengelser. Er du student og vet hva du ikke vet, kan du gjøre gode valg når det gjelder innsatsen frem mot eksamen. Vel utviklet evne til metakognisjon gjør at man med større sikkerhet kan avgjøre om man tenker feil når det gjelder f.eks. politiske spørsmål eller vitenskapelige teorier. Evne til å forandre mening til noe som er bedre blir også styrket. Man faller heller ikke så lett ned på en løsning som i utgangspunktet «føles riktig», men som senere viser seg å være feil. Dette kan være aktuelt i forhold til strømmen av falske nyheter. Man har lettere for å samarbeide med andre, og for å dele informasjon, noe som igjen gjør at grupper man inngår i oppnår bedre resultater. Og vel utviklet evne til metakognisjon hjelper en til å tenke klart under stress/pressede situasjoner.

I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Under slike forhold er det spesielt viktig å ta seg tid til å reflektere rundt hva vi gjør og hvem vi er selv om det fremstår som en slags luksus. Meditasjon, virker på evnen til metakognisjon. Regelmessige øvelser over noen uker har vist seg å øke kunne metakognitiv sensitivitet målt ved tester. Livaktige drømmer stimulerer de samme deler av hjernen som mobiliseres ved metakognisjon. Opplevelser av å komme til nye erkjennelser i våken tilstand gir tilsvarende effekt. Når vi gleder oss over lukten av nykokt kaffe eller en vakker soloppgang er vi i kontakt med de samme følelsene og deler av hjernen. Stephen Fleming er ikke tilhenger av selvhjelpsbøker med tester og sjekklister. Hvorfor kan du lese i artikkelen i New Scientist jeg har snublet meg gjennom når jeg skrev denne posten.

Metakognisjon er gir mange treff på nettsøk. Det er aktuelt i innslag i opplæring og utdanning og knyttet blant annet til studieteknikk og effektiv læring. Her er det mye inspirasjon å hente for den som vil utvikle sine metakognitive evner. Noen poster på denne bloggen kan kanskje også gi impulser. Det gjelder kanskje særlig de som presenterer Transaksjonsanalyse og JOHARI-vinduet, Aha-opplevelser og emosjonell og sosial intelligens.